EN SAMLET NORSK FILMBRANSJE SIER JA TIL NO-BRAINERS

Dette er en klar oppfordring fra en samlet norske filmbransje til landets politikere: Filminsentivordningen må styrkes – nå.

Norsk film opplever for tiden en historisk medvind. Med filmarbeidere i verdensklasse, internasjonal anerkjennelse og økende etterspørsel, har vi bygget opp en kompetanse og et momentum som må ivaretas og forvaltes på en god måte.

Norsk film står sterkt kunstnerisk, men de økonomiske rammebetingelsene er ikke tilpasset den internasjonale konkurransen. Så hva kan gjøres for å bygge en bærekraftig næring? En konkurransedyktig filminsentivordning er ett av flere nødvendige tiltak for å styrke vilkårene i den norske filmbransjen.

SE HVA VI MENER I FILMEN – JA TIL NO-BRAINERS

FØLG OSS OG DEL BUDSKAPET!
Bli med og skap engasjement i sosiale medier. Bruk våre snap-filter til å lage din egen kampanjevideo eller bilde, og trykk på ikonene for å følge oss og spre budskapet videre.

KONKURRANSESITUASJON

Hva er det som gjør at den insentivordningen vi har i dag er for lite konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt? 

En velfungerende insentivordning skal reelt stimulere til næringsaktivitet, slik at filmprosjekter med kvalifisert og dokumentert aktivitet kan beregne inn utbetalt refusjon fra insentivordningen etter endt innspilling. Dette er i dag en vanlig og avgjørende filmfinansieringsmekanisme globalt.

Filmproduksjon er kostbart og har lang planleggingshorisont. Internasjonal film- og serieproduksjon er en global konkurranse om investeringer, arbeidsplasser og skatteinntekter. Fordi vår ordning har en begrenset pott til rådighet, og har søknadsfrist én gang i året, er den uforutsigbar både i tid og i penger. Filmprosjekter har ingen garanti for å få refusjon fra ordningen, selv om de kvalifiserer på alle kriterier. Den er ikke til å regne med. 

Produksjoner blir nødt til å velge andre land med bedre og mer forutsigbare insentiver. Dermed mister vi ikke bare utenlandske produksjoner som kunne vært lagt til Norge – vi mister også våre egne norske filminnspillinger ut av landet. Og norske arbeidsplasser, investeringer, verdiskaping og næringsmuligheter forsvinner med dem.  

Konsekvensen er tapt aktivitet og kompetanse, men også tapte skatteinntekter og svekket verdiskaping i Norge. Å styrke filminsentivordningen er derfor et valg mellom å hente hjem investeringer og inntekter – eller å la dem tilfalle andre lands BNP.

Hva sier tallene om filminsentivordningen? Her finner du bakgrunn og dokumentasjon som forklarer hvorfor ordningen nå er et brennhett tema i norsk filmpolitikk. Du kan også lese mer om innholdet i kampanjen JA TIL NO-BRAINERS.

INSENTIVORDNINGEN ER GOD NÆRINGSPOLITIKK FOR NORGE

Hvorfor? 

Fordi filmproduksjon i denne sammenhengen først og fremst er næringsvirksomhet, med målbare økonomiske effekter. Det er godt dokumentert at for hver krone staten refunderer til norske og utenlandske film- og serieproduksjoner som legges til Norge, kommer 4,7 kroner tilbake til det norske samfunnet gjennom økt aktivitet i andre næringer.

Av disse går minst 1,9 kroner direkte tilbake til statskassen i form av merverdiavgift, skatter og avgifter.

En styrket filminsentivordning er derfor ikke et særtiltak for filmbransjen, men et målrettet næringspolitisk virkemiddel. 

HVORDAN KAN 1 KRONE BLI TIL NESTEN 5?

VI TRENGER HANDLING

En sterk og forutsigbar filminsentivordning representerer store næringsmuligheter for Norge, og gjør at norske og utenlandske film- og serieproduksjoner kan planlegge langsiktig og velge Norge igjen og igjen. Disse produksjonene fører til aktivitet også utenfor de største byene, og skaper positive ringvirkninger i lokalt næringsliv over hele landet. 

Vi trenger en bærekraftig, forutsigbar og internasjonalt konkurransedyktig ordning for Norge. Målet bør være å utjevne den konkurranseulempen norske produksjonsselskaper har, sammenlignet med aktører i andre land, og sikre oppdrag til norske filmarbeidere.

En styrket insentivordning må komme i tillegg til eksisterende bevilgninger til norsk film gjennom Kulturdepartementet – ikke på bekostning av dem. For dette handler om vekst – ikke om omfordeling av knapphet. Film er kultur og film er næring. Kulturdepartementet og Næringsdepartementet bør sammen ta ansvar for insentivordningen og hvor den best følges opp, i tråd med ordningens karakter som næringstiltak med dokumenterte økonomiske effekter.

Vi trenger en bedre ordning – nå. Vi trenger:

  • Forutsigbarhet: Insentivordningen må få en pott som er stor nok til å ivareta refusjonsbehovet, eller innrettes som en regelstyrt ordning. Bare slik kan ordningen gi den forutsigbarheten som er nødvendig for at norske og utenlandske innspillinger kan regne med Norge som innspillingsland.
  • Konkurransedyktighet: En stor nok pott eller automatisk ordning, uten søknadsfrister, gjør at vår ordning kan konkurrere med andre europeiske lands ordninger. Vi kan holde våre norske innspillinger her, og vi kan tiltrekke oss store utenlandske produksjoner. 
  • At norske prosjekter får tilgang på ordningen: En forutsigbar og automatisert ordning vil sørge for at også norske filmer og serier kan produseres i Norge med refusjon fra ordningen. I dag, med den begrensede potten, når ikke norske prosjekter opp i ordningen.
  • En grønnere produksjon: I dag må norske filmer og serier legge innspillinger til andre land med insentivordninger. Det er verken økonomisk eller miljømessig bærekraftig. Norge kan tilby mer bærekraftige innspillingsbetingelser enn de fleste andre land.

Insentivordningen er ikke bare samfunnsøkonomisk lønnsom. Å forbedre filminsentivordningen er ansvarlig finans- og næringspolitikk. Det handler om avkastning, konkurransekraft og bærekraftige statlige inntekter. Det er god økonomi. Det er en no-brainer.

Vi er tilhengere av no-brainers.

Er ikke dere også?

NÅR FILMEN KOMMER TIL BYGDA
Se denne minidokumentar om insentivordningen og ringvirkningene for lokalt næringsliv. Når filmen kommer til bygda påvirker dette et helt lokalsamfunn.

KAMPANJEN

Denne kampanjen er et initiativ fra DAGSLYS AS ved Thor Erik Løkken. Konsept og regi er ved Jens Edgar Haugen, mens Ingrid Bolsø Berdal har vært en sterk bidragsyter både foran og bak kameraet.

Bransjerådet for film (Dramatikerforbundet, Norsk Filmforbund, Norsk Skuespillerforbund, Norske Filmregissører, Virke Produsentforeningen, Norske Filmdistributørers Forening, Film & Kino), Foreningen norske filmfotografer, og flere leverandører har stilt seg bak budskapet. 

Med andre ord: En bred og samlet filmbransje står bak dette initiativet.

Vi retter en stor takk til alle som bidrar på dugnad for å gjøre dette mulig.

BIDRAGSYTERE – JA TIL NO-BRAINERS

RAUMA

  1. Ingrid Bolsø Berdal – Skuespiller
  2. Jens Edgar Haugen – Regi
  3. Oskar Dalsbakken – DOP
  4. Thor Erik Løkken – Lysmester
  5. Håvard Holtop – Lys assistent
  6. Jakob Mjøs – Lysassistent
  7. Kenneth Gustavsen – Lyd
  8. Eirik Holst Ågaard – Focuspuller
  9. Phillip Borgli – Kam ass
  10. Petter Alnes-Bonesmo – Prod ass
  11. Arve Horgheim – Location scout
  12. Yvonne Wold – Ordfører Rauma
  13. Stian Reinhardsen – Snekker
  14. Renate Remmen Næss – Hønemor
  15. Steinar Løite – Resepsjonist Grand Hotel
  16. Servitør Mama Rosa
  17. Kamerautleien
  18. Dagslys
  19. Shortcut Norge – Grade
  20. Magnus Vanem – klipp

ANIMASJONSFILM

  1. Qvisten Animasjon
  2. Arnt Christian Scheele – Qvisten
  3. Roy Ranheim Kristoffersen – Qvisten
  4. Dennis Storhøi – Voiceartist

FRØYA

  1. Kristin Furunes Strømskag – Ordfører Frøya kommune
  2. Mona Elisabeth Olsen Skarsvåg – Frøya kommune
  3. Lill Kristin Krutvik – Coop Frøya
  4. Stig Bremnes – Hotell Frøya
  5. Runar Sivertsen – Salmar
  6. Jens Edgar Haugen – Regi
  7. Olaffur Johnson – Foto
  8. Kenneth Gustafsen – Lyd
  9. Thor Erik Løkken – Lys

ANDRE

  1. Åse Kringstad – Virke
  2. Jenny Hauga – Design
  3. Midgard Filmkommisjon
  4. Vestnorsk filmsenter
  5. Monolith
  6. Motion Blur
  7. Jonas Fylling Christiansen – Drone
  8. Håvard Dyrø – Drone